Teknisk
Innskyting av Pixfra termiske sikter
Nov
Som langvarig skytebaneleder ved en av landets største skytebaner ser jeg ofte at folk sliter med innskyting av sine termiske sikter, og med god grunn. Mange termiske sikter er svært lite intuitive å skyte inn, spesielt på elektroniske skiver som er mest utbredt i Norge.
Da jeg mottok mitt første Pixfra termiske sikte var dette naturlig nok et av de tingene jeg var mest spent på å prøve. Jeg hadde fra før testet en Pixfra Ranger R650 spotter, og siden mitt nye sikte, en Pixfra Chiron C650 hadde samme sensor visste jeg at bildekvaliteten kom til å være god.
Jeg monterte siktet på picatinnyskinnen til min trofaste Blaser R93 jaktrifle i kaliber 30-06 og tok turen til skytebanen. Til denne riflen har jeg to 30-06 piper, en 50cm med en Zeiss 3-12×56 HT på og svært kompakt 42cm lengde med en Delta Titanium gen 2 1.5-9×45. I tillegg har jeg en 6.5×55 pipe med en Delta Javelin 4.5-30×56 til langhold og småviltjakt. Jeg brukte nå 42cm pipen til Chironen, men kommer til å teste dette siktet på flere våpen gjennom høst og vinter. Picatinnyskinnen på min blaser har ikke 100% god kontaktflate langs venstre side pga festepunktet stikker litt ut, så jeg var litt usikker på om hvor jevnt montasjen klemte, men det så greit nok ut.
Som jeg alltid gjør ved innskyting av ny optikk, satt jeg riflen stødt på tofot og rearbag, og tittet gjennom løpet mens jeg justerte riflen slik at senter på skiven kom i senter på løpet, forsøkt dokumentert under:
Jeg frøs så bildet (selv om retikkelet ikke var i senter av skiven), og justerte så det nye senter til å være i midten av skiven. Dette er ikke noen nøyaktig vitenskap, så målet er bare å komme seg noenlunde i nærheten av senter på skiven, for å hindre skade på rammen på skiven og generelt få en avlesning man kan jobbe videre med. Merk at det er enklere å se skivene på dagtid når sollyset varmer opp det mørke mer enn det hvite. Bildet under var tatt på en overskyet dag, men det er forsatt merkbar forskjell. En kraftig lyskaster eller strålevarmeoven (IR) kan gjøre det enkelt å se skivene også etter det har blitt mørkt med et termisk sikte.
Når dette var gjort, tok jeg ett skudd mot skiven og registrerte følgende treffpunkt 11cm til høyre og 26cm ned:
Når man har fått en avlesning på skiven kan man justere siktet utifra klikkverdier / enheten på aksene i stedet for å fryse bildet og forsøke å justere på “øyemål” ifht treffpunkt. Det er likevel smart å fryse retikkel i senter av skiven for å sikre at man skrudde rett vei, og at det nye senter i siktet ender der treffpunktet viser. Treffpunkt må altså 11cm lengre til venstre, og 26cm høyere for å treffe i sentrum. Forrige justering førte til X=-45cm og Y=18cm. Ny X verdi blir X=-45 + 11 = -34, og ny Y verdi blir Y=18-26=-8. Samtidig ser vi at retikkelet ser ut til å stemme godt overens med registrert treffpunkt.
Så tar man et nytt skudd for å verifisere treffpunkt:
