Det er en rekke begreper som brukes om glass i kikkertsikter og annen optikk. Her er en liten sammenfatning. Generelt begynner optikken man får i mellomklassen i pris å bli ganske vanskelig å skille fra toppklassen på kvalitet. Produksjonsmetoder og kvalitetskontroll har jevnt og trutt blitt bedre. Siktet må ikke lenger være produsert i Tyskland for å være dugelig. Man bør se litt på hva faktiske bruksområdet for siktet er før man setter budsjett og forventninger. Det å få 15 minutter ekstra skytelys på morgenkvisten kan ofte bety dobling av pris, da de siste prosentene i ytelse er ekstremt dyre. Et sikte som koster 30 tusen er derfor ikke dobbelt så bra som et som koster 15 tusen, selv fra samme produsent. De siste prosentene krever ekstremt mye av produksjonslinjen, spesielt mtp glasskvalitet, og det må man dessverre betale for. Personlig har jeg brukt mye forskjellig high end optikk, feks Schmidt und Bender PM2 3-20×50 og 5-25×56, Zeiss Victory 6-24×72, HT 3-12×56, Kahles k624i osv. Dette er helt klart sikter med topp kvalitet, men jeg må si at disse “nyere” merkene imponerer!
ED glass: Extra low Dispersion, glass som har ekstra lav grad av spredning av lyset over hele spektrumet. Dette minimerer fargeforvrening / kromatisk aberrasjon (chromatic aberration, eller CA på engelsk). ED og HD (beskrevet under) brukes ofte om hverandre. Begge deler bruker ofte fluoritt i glasset for å oppnå ønsket effekt. Leverandører som feks Zeiss har derfor valgt å skille på linser med og uten fluoritt, ved å kalle optikk med fluoritt “FL”. Fargeforvrening er vanskelig å unngå, spesielt når det er høy forstørrelse og sterke kontraster. Du vil derfor se litt tegn til dette selv med de aller dyreste europeiske siktene når forholdene legger til rette for det.
HD: High density: Glasset er “ekstra rent” og har derfor en høyere tetthet. Dette reduserer forvreninging av lyset. HD er ofte brukt av optikkprodusenter til å illustrere at en modell har høyere kvalitet på glasset enn andre modeller. Det er derfor mest nyttig til å sammenligne forskjellige modeller hos en produsent, og ikke på tvers av flere produsenter. Dette er spesielt nyttig hos produsenter som produserer både kikkertsikter som er rimelige og de som er øverst i klassen.
En ting som er verdt å nevne er at det ikke nødvendigvis er slik at alle linsene i kikkertsiktet / kikkerten er av ED / HD typen. Igjen så har forskjellige produsenter forskjellige metoder her, så et “dårlig sikte” kan ha et ED linseelement på en uviktig posisjon og dermed bruke ED begrepet uten at bildet blir godt.